Vinter og is
Forlatt
Agfa Silette1 Dias 135mm 1971
Denne sjekta innbrakte bokpremie i A-magasinets fotokonkurranse i 1971. Det var mitt første kamera, Agfa Silette 1. Digitalkamera var ikke oppfunnet. Silette 1 var et enkelt manuelt amatørkamera med filmruller som måtte fremkalles. Fotoet er tatt med 135mm dias film, altså lysbilder.
Isbekk
Nikon D300 14-24 1/20s 800 ISO
Akkurat som på 70-tallet er det også i våre dager barfrost i perioder. Bekker fryser til is, men skogbunnen kan likevel ha et deilig grønt teppe av bjørnemose. Ved denne bekken slipper varme solstråler inn mellom trærne. Det gir en sommerlig følelse når skogbunnen lyssettes på denne måten. Det er lunt og godt å være her, selv på vinteren med minusgrader.
Is kunst
Nikon D300 18-200 på 105mm 1/90s f/5.3 1000 ISO
Is jur
Nikon D300 18-200 på 200mm 1/15s f/5.6 800 ISO
Disse istappene gir assosiasjoner til et jur. Det ble dannet i en liten elv som ikke var helt gjenfrosset. Kanskje det er juret til selveste is-dyret?
Delfinen og fisken
Nikon D300 14-24mm på 14mm 1/30s f/2,8 200 ISO
Det er bare vårt eget hode som bestemmer hva vi skal se i slike is-formasjoner. Kanskje det er en delfin der, eller en fisk? Hva ser du?
Is skulptur
Olympus E-M1MarkII 300 på 300mm 1/160s f/16 200 ISO
Noen ganger vokser isen opp og danner flotte tredimensjonale former. Denne isformasjonen kan minne om hodepynt for kongelige. Kanskje det er dronningens tiara? Slike skulpturer kan kanskje også være til inspirasjon for en glasskunstner?
Sprengkulde
Nikon D300 18-200 på 18mm 1/100s f/13 3200 ISO
Det var bare havet lengst ute som ikke frøs til is i denne kuldeperioden. Å stå her ute ved havet i bitende kulde og fotografere var en helt frivillig lidelse som ble avsluttet etter noen få eksponeringer.
Kjølig flytur
Nikon D300 18-200 på 200mm 1/60s f/13 1600 ISO
Tre andefugler av et eller annet slag skimtes flyvende gjennom frostrøyken som ligger over vannet. Det er fasinerende hvor hard kulde fugler og dyr tåler gjennom en lang vinter. De færreste av oss hadde klart en natt her ute med temperatur ned mot -20, selv med en god og varm sovepose.
En UFO har landet
Olympus E-M1MarkII 12-100 på 18mm 1/400s f/4.5 200 ISO
Ved fastlandet innenfor de store øyene ble havbassenget snart islagt. Folk dristet seg ut på isen både for å gå på skøyter, fiske, sykle eller bare gå en tur. Plutselig landet en UFO på isen. Nå er det endelig dokumentert at vi har fått besøk fra verdensrommet!
Knoppsvaner på isen
Olympus E-M1MarkII 100-400mm på 400mm 1/1250s f/6,3 200 ISO
Det der med UFO var kanskje ikke helt sant, men at det ligger to knoppsvaner på isen her er det ingen tvil om. Det tok faktisk litt tid å oppdage dem siden de så ut som issvuller ved første øyekast. Det er imponerende at fugler kan ligge og sove på is. Hvorfor fryser de ikke ihjel?
Nøtteskrike i snøen
Nikon D300 50-500 på 500mm 1/160s f/6,3 3200 ISO
Grønnspett ved maurtua
Nikon D300 600 på 600mm 1/180s f/4 2000 ISO
En annen standfugl som klarer vinter og is fint, er grønnspetten. Den trenger bare tilgang på maurtuer og gjerne maur i gangsystemer i bakken foran tua. Da er det enkelt å hakke seg inn til matfatet. Ellers går ikke grønnspetten av veien for å hule ut maurtuer for å komme inn til godsakene. Her sitter den god og mett foran en maurtue som den besøkte gjennom hele vinteren. Tua ble helt perforert!
Isbre i Østfold
Nikon D300 18-200 på 18mm 1/250s f/5,6 200 ISO
I ytre Østfold er det som regel lite snø. Men det blir alltid kuldperioder på vinteren. Temperaturen svinger mellom pluss og minus. Denne «isbreen» ble til under slike forhold, og vokste stadig større. Det ble en lengre kuldeperiode og viker og bukter frøs til. Da ble det mulig å fotografere isbreen fra sjøsiden.
Humus is
Olympus E-M1MarkII 12-100 på 23mm 1/320s f/11 200 ISO
Det er ganske typisk at regnvann fryser til is og etter hvert danner slike isformasjoner. Disse får en gul eller brun farge fordi regnvannet siger gjennom skogbunnen og jord. Vannet farges brunt av humuslaget i skogbunnen. Slike issvuller kan man finne midt inne i en ellers snøfri skog.
Noen refleksjoner
Vinteren er en fin og rolig tid. Solen står lavt og gir et fint lys i naturen.
Det er deilig når vi bikker nyttår. Det blir litt lysere og trivligere med en gang, men likevel behagelig lys. Snart priser kjøttmeisen lysere tider med sitt sedvanlige ti-ti-tu, ti-ti-tu.
I februar kommer det gjerne en litt tøffere kuldeperiode. Isen kan legge seg både i bekker, innsjøer og havet nær kysten. Naturen skifter drakt. Vinteren byr på mange nye opplevelser vi ikke kan få ellers.
Vi kan bruke nærsynet og oppleve detaljer rett foran nesa som mønster i en isflate eller istapper i en bekk. Vidsynet gir oss de større linjene som å se ut over havisen. Fremdeles står solen lavt på himmelen slik at det nesten er som en morgenstund gjennom hele dagen.