Det en gang så staselige tuntreet avslutter et langt liv. Det er kanskje leit, men trær kan være vakre også når de er i ferd med å takke for seg. 

Jeg forlot orremyra og fant en mer næringsrik blandingsskog. En flokk med grankorsnebb ankom. En hann satt trofast på vakt i toppen av et løvtre. Løvtrær uten blader gir nok bedre oversikt en et bartre.

Rene bjørkebestand er fasinerende. Slik skog er ikke vanlig. Det går mest i gran og furu. Bjørk er ikke bare vakkert, men anvendelig til mer en vedfyring. Det kan bli sagtømmer og flotte materialer hvis bare sagstokkene er rette med lite avsmaling.

Fargene i løvet hos bøka er fantastisk her i ettermiddagssolen en junidag. Under et slikt tre vokser det gjerne nesten ingen ting. Lyset slipper knapt inn og bakken blir en deilig myk seng av gammelt løv fra treet.

Noen turer i skogen er spesielle. Uvær kan plutselig bygge seg opp. En mørk himmel kan gi et dramatisk lys som endrer et landskap totalt. Lyn kan slå ned i teltstenger av metall eller karbon. En tarp festet med snorer mellom trær unngår det. Likevel kan lyn slå ned i trær.

Det er vanskelig å få opplevelser av urørt natur uten å være der. Man må noen ganger overnatte der ute i skogen. Blir det som denne kvelden, er det kanskje verdt det.

Det er jo fullt mulig å oppleve skog i og ved byen også. Man må ikke være i ødemarken. Dette er midt i min by, riktignok den eldste delen. Man skulle ikke tro at det kan være et yrende liv under disse trærne?

Så går turen ut av byen til en gård med vakker arkitektur. Gårdens bygninger trenger trær, og sammen skaper de to elementene harmoni og god estetikk. Det blir balanse mellom bygninger og natur. Det er godt for sinnet. Dette er også en naturopplevelse.

Det renner mange bekker ut i havet. Det er gyteplasser for ørret. Oreskog trives ved bekker og ørreten trives med svartora. Det er økologi og samspill i praksis.