Vi kommer ikke utenom litt informasjon om oppfinneren og båtkonstruktøren Bror With (1900-85).
Her er noen av hans meritter:
Rottefella bindingen
Bror With fant opp Rottefella skibindingen i 1927 og videreutviklet den helt fram til han var over 80 år.
Den første Rottefella bindingen utviklet han hjemme på stuegulvet som 26-åring. I et skirenn sto plutselig kronprins Olav der og spurte Bror hva slags bindinger han hadde på skiene. Bror svarte at det bare var noen gamle rottefeller. Det var nok opphavet til navnet på hans Rottefella bindinger som fremdeles er varemerke i dag.
Norge vant OL-gull med Rottefella allerede i 1928. Resten er historie.
Granat-Larsen og Milorg
Bror With var våpenansvarlig i Milorg under okkupasjonen. Hans dekknavn var Granat-Larsen. I ulike verksteder og kjellere i Oslo produserte og monterte hans menn rundt 800 kopier av britiske Stenguns. De var nær ved å bli avslørt og tatt av tyskerne flere ganger, men klarte denne produksjonen uoppdaget fram til krigens slutt. Alt dette ble ledet og utviklet av Bror With.
Det ville esel
Bror With og Andreas Wessel, begge født i 1900, dannet sammen firmaet With & Wessel hvor de solgte Lockwood utenbordsmotorer og DKW motorsykler. Bror konkurrerte noen år med DKW motorsykler både på bane og i bakkerace og feiret mange seiere. Men det var båtrace han likte best. Han bygget i årene før krigen sin egen loppe «Det Ville Esel» og markerte seg både i Sverige og Norge som en av de beste konkurrentene. Etter krigen bygget han «Det Ville Esel 2» som han høstet stor suksess med og vant båtrace i Sverige og Norge.
Den første Withjolla
Da import av utenbordsmotorer ble tollfritt i 1957, eksploderte produksjonen av plastbåter. With 200 ti-fots plastjolle med mahogny treverk ble fort et begrep, en jolle som alle skulle ha. Vekt: 80 kg. Lengde: 3 meter. Bredde: 1.40 meter. Godkjent for opptil 20 HK. Ble produsert i ca 10.000 ex pluss lisensproduksjon i utlandet.
Dromedillen
Bror With klarte på begynnelsen av 70-tallet det umulige, nemlig å finne opp og konstruere et skrog som oppførte seg som en ro-sjekte ved lav fart, og deretter gikk rett i plan ved en fartsøkning til 7-8 knop.
Dette kalte han Dromedille-konseptet, og han tok verdenspatent på det. Det fikk navnet Dromedille fordi et slikt skrog var like vanskelig å konstruere som «å krysse en dromedar med en krokodille», som han sa.
En Dromedille er en videreutvikling av den første populære With-jolla som KMV i Høllen i Søgne produserte i flere tusen eksemplarer på 60-tallet.
With 200 og With 400 fra 60-tallet planer ikke like lett som en Dromedille, og er heller ikke like lette å ro. Dette fordi de er for brede akter og mangler de loddrette strømavviserne på skrogets utside som Dromedille fikk.
På den tiden mente man at forutsetningen for å plane med båt krevde stor bredde akter. Bror With var uenig. Han hevdet derimot at bunnbredden akter faktisk måtte være mye mindre enn før. Dette for å unngå den store bølgen som presses opp bak. Innsmalning av skroget akter ville i stedet føre vannet ut på sidene av båten bak, mente han. Han mente også at det var vanntrykket foran båtens tyngdepunkt, altså midtskips, som løftet båten opp i plan, ikke en stor flate akter.
De loddrette strømavvisere på siden av skroget sørger for å eliminere suget fra bølger som dannes ved buen på skroget i overgangen mellom sidene og bunnen på båten. Strømavviserne har effekt helt til båten kommer opp i plan. Når suget fra sidebølger elimineres kommer båten raskere i plan.
Under planing skal akterskrogets kontakt med vannet være vesentlig mindre enn hva man mente tidligere. Derfor smalner en Dromedille av akter. Dromedille planer lett, selv med en mindre motor.
Dermed var idéen om en båt som gikk like lett i vannet ved sakte fart som ved stor fart, realisert. Han hadde klart «å krysse en dromedar med en krokodille»!