Om

Sigurd Alnæs

Sigurd Alnæs

Fugl og natur ble etablert 23.september 2014. Ansvarlig eier av nettstedet er Sigurd Alnæs.

Jeg bor i Fredrikstad og har hele livet tilbrakt mye av min tid i naturen. Jeg var heldig og vokste opp med skogen rett utenfor døra. Gjennom oppveksten opparbeidet jeg kjærlighet til naturen gjennom hyttebygging, reirleiting og fuglekikking. Gode kammerater med samme interesse var avgjørende. Gjennom barne- og ungdomsårene ble stadig større områder utforsket, og vi havnet etterhvert på Fokstumyra og ved Hornborgarsjøen med min 1949 modell Citroen 11CV tidlig på 70-tallet. Den gang var vi praktisk talt alene om å bivåne tranedansen ved Stora Bjurum. I dag er dette en stor turistattraksjon som ved påsketider trekker tusenvis av skuelystne med bobiler og busser.

Jeg liker meg best på områder hvor sjansen for å treffe folk er liten, og har etter hvert oppdaget at jeg kan få store opplevelser med små anstrengelser. Det handler for meg om å se etter detaljene som ofte ligger rett foran nesa.

For meg kan en grønnspett som herjer i en maurtue på vinteren gi like store opplevelser som en kongeørn med bytte eller traner i dans. Da flytter jeg ut til tua i skogen med et enkelt tak, gjerne en tarp eller et knappetelt Før lyset kommer sitter jeg klar og venter på det som skal skje. Grønnspetten har skogmaur på menyen og graver ut ganger i tua slik at den kan frotse i matfatet. Den kan ta seg temmilg flott ut når lyset er på sitt beste i soloppgangen.

Ved Boksjø i Halden kommune kom jeg over en hoggorm tidlig på våren. Den hadde spottet en frosk, og var klar for angrep. Dette skjedde rett foran bena mine da jeg var på vei fra teltet ned mot vannkanten. Den våren i 2008 var det ekstremt mye frosk, og dette var sikkert et godt år for hoggorm. Å sette seg ned som tilskuer til et slikt drama er for meg en opplevelse som jeg ikke vil være foruten. Men ormen er vár for rystelser fra trampende menneskebein, så det handler om å ta seg tid og være på vakt for det som kan skje.

I september kan det noen år være godt og varmt, og plutselig kommer man fram til et hogstfelt hvor det vrimler av admiraler og sørgekåper. Det er vakre sommerfugler som av en eller annen grunn samles på bestemte plasser. Det er flott å sette seg ned på en stubbe med en liten kikkert og nyte de sterke og flotte fargene disse insektene framviser når de slår ut vingene, gjerne sittende på bakken eller på en trestamme. Det kan virke som de slurper i seg drikke. Kanskje det treet de er så glad i utsondrer noe saft som de drikker? Jeg vet ikke hvorfor de oppholder seg akkurat der, men tenker at de finner noe å spise akkurat der, slik det ofte er med levende vesener. Tilgang på mat er ofte det som skal til for at vi skal få oppleve på fugler, dyr og insekter.

Storoksen

Storoksen

Jeg trives etterhvert mer og mer med kamera som våpen, selv om jeg også bærer både hagle og rifle noen ganger. Kamera gir meg mange skuddsjanser, men jeg kan sjelden løsne mer enn ett eller to skudd med børsa. Det er ikke noen forskjell på å sitte på post med børse eller kamera, opplevlesene er de samme. Fordelen er at kamera sjelden skremmer viltet.

Like før elgjakta i 2009 satt jeg på post med kamera en kveldsstund ikke langt fra der jeg bor. Plutselig skrider det fram en storokse i krattskogen rett foran meg. Et øyeblikk tenkte jeg at elgoksen kanskje opplevde meg som en utfordrer på hans territorium. Det var jo fremdeles brunsttid. Jeg forholdt meg helt rolig og fulgte gamlefar med kamera. Jeg fikk tatt dette bildet før han skred avsted med lange klyv. Da elgjakta kom igang, leste jeg i avisen at jaktlaget hadde felt en grom okse omstrent på samme sted. Han måtte nok i kne, sjefen.

For tiden er jeg tidlig pensjonist, har gått av med AFP, og får derfor mer tid til å komme meg ut. Derfor vil jeg publisere nye bilder her i tiden som kommer.

Har du spørsmål om bildene mine, hører jeg gjerne fra deg. Det er også mulig å kommentere.

T. 920 11 11 4

salnaes@online.no