Gråhegre
Koloni
Nikon D300 50-500 på 500mm 1/640s f/6,3 1600 ISO
Ved en barskog var det trafikk av gråhegre til og fra skogen. Gråhegre hekker i trær, så skogen de fløy til måtte undersøkes. Det var hegrer og reir i tretoppene. En hegrekoloni.
Reirmateriale
Nikon D300 50-500 på 195mm 1/800s f/6.3 800 ISO
Hegrene bygger helt i toppen av voksne trær. De kom med kvister i nebbet. De reparerte gamle reir, men bygget også nye. På bakken lå det gammel reirkvist fra i fjor som fortalte at kolonien ble brukt år etter år.
Følger med
Nikon D300 50-500 på 500mm 1/1000s f/6.3 2000 ISO
Det handlet om å ligge rolig på bakken og se rett opp i trærne. Der satt ei gråhegre som var skikkelig på vakt og fulgte med. Etter hvert følte den ikke lenger noen trusel og fortsatte sine vanlige gjøremål.
Yo Ho!
Nikon D300 50-500mm på 500mm 1/2000s f/6,3 800 ISO
Har fugler samme glede av å leke som oss? Det kan nesten se slik ut. Hva er vel deiligere enn å kaste seg ut i lufta når man har vinger og full kontroll? Det mangler bare et «Yo Ho!»
Flukt
Nikon D300 50-500mm på 195mm 1/2000s f/8 1000 ISO
Det var jevn trafikk til og fra reirene. Hegrer suste over og mellom tretoppene i alle retninger. De tok flyturer og kom tilbake med reirmateriale og mat. Det var en intens aktivitet i kolonien disse aprildagene.
Balansekunst
Nikon D300 50-500mm på 320mm 1/2000s f/6,3 800 ISO
For en stor langbent vadende fugl er det en imponerende forestilling å vise balansekunst på det øverste lille toppskuddet i et grantre. Jammen godt at man har to brede vinger å hjelpe seg med.
Over tretoppene
Nikon D300 18-200mm på 32mm 1/2000s f/4,2 800 ISO
Plutselig seiler en gråhegre i et gløtt av himmel mellom tretoppene der oppe. Slike opplevelser kan man få ved å ligge helt rolig på skogbunnen under en hegrekoloni.
På vakt
Nikon D300 50-500mm på 500mm 1/2500s f/6,3 3200 ISO
Hegrer kan aldri føle seg trygge. Farer lurer over alt. Rovdyr, rovfugler, mennesker. Denne karen sover ikke. Han er på vakt og følger med selv han ser helt rolig ut.
Frokost
Nikon D300 600mm på 600mm 1/800s f/4 640 ISO
Gråhegrene er tidlig på plass i våtmarken allerede før soloppgang. De har fløyet hit fra kolonien i skogen. Nå skal de skaffe mat. En er forsynt og tar en hvil. En nyankommet ser ut til å nettopp ha startet på jakten etter mat, eller furasjeringen som det også kalles.
Soloppgang
Nikon D300 600mm på 600mm 1/1600s f/4 200 ISO
Gråhegrene får besøk av noen grågjess som kommer svømmende. Det er tidlig vår og gjessene er i gang med å danne par. Kanskje er det også etablerte par der fra i fjor. En ung hann vil også ha seg ei dame. Men ingen damer er ledige, så en han må sloss.
Rivalisering
Nikon D300 50-500 mm på 500mm 1/1000s f/6,3 200 ISO
Den unge hannen prøver å stjele en hunn, men den etablerte gassen jager den yngre utfordreren bort. Dette kan forbedre fiskelykken for gråhegra som står tålmodig og venter på å spidde en fisk som kan komme forbi.
Tålmodig jeger
Nikon D300 50-500mm på 420mm 1/800s f/6,3 800 ISO
Gråhegra står urørlig som en statue, klar til hugg. Den vet nok ikke at gjessenes plasking kan sette fisk i bevegelse og forbedre fiskelykken. Kanskje rømmer en fisk rett mellom beina til gråhegra. Lynhurtig hugger den da dolken i sitt bytte.
Krepsejakt
Nikon D300 50-500 på 500mm 1/200s f/6,3 200 ISO
5-6 laksender samarbeidet helt bevisst i jakten på kreps ved å sette opp en voldsom fart bortover vannet som speedbåter. De freste over vannet og pisket det opp i voldsom fart for å skremme kreps ut fra sine skjulesteder på sjøbunnen. Plutselig dykket alle samtidig.
Signalkreps i boks
Nikon D300 50-500 på 500mm 1/400s f/6.3 1000 ISO
Laksendene kom opp til overflaten en etter enn. En av dem hadde en signalkreps i nebbet. Krepsen gikk baklengs og hel rett ned i syrebadet. Laksendene gjør egentlig det samme som grågjessene. De lager støy i overflaten. Forskjellen er bare at grågåsa ikke er på jakt, mens dette er en helt bevisst jaktteknikk hos laksand.
Noen refleksjoner
Grågåsa vet ikke at støy den lager i vannet ved å jage bort rivaler kan komme gråhegra der borte til gode ved at fisk jages på flukt.
Laksendene vet heller ikke at å frese som Donald Duck bortover vannet i rasende fart kan skremme fisk slik at gråhegra som står i nærheten får bedre fiskelykke.
Ender og gjess har helt andre hensikter enn å hjelpe gråhegra med fiskelykken. Likevel er det ikke umulig at det er akkurat det som skjer. Sjansen for at fisk beveger seg er nok større når vannet piskes opp.
Er ikke dette et lite eksempel på samspill i naturen?
Livet er kort. Vi tror kanskje vi har masse tid, men de daglige gjøremålene stjeler tid vi kanskje heller skulle benyttet i naturen slik at vi kunne få slike opplevelser.