Hegrene bygger helt i toppen av voksne trær. De kom med kvister i nebbet. De reparerte gamle reir, men bygget også nye. På bakken lå det gammel reirkvist fra i fjor som fortalte at kolonien ble brukt år etter år.

Har fugler samme glede av å leke som oss? Det kan nesten se slik ut. Hva er vel deiligere enn å kaste seg ut i lufta når man har vinger og full kontroll? Det mangler bare et «Yo Ho!»

For en stor langbent vadende fugl er det en imponerende forestilling å vise balansekunst på det øverste lille toppskuddet i et grantre. Jammen godt at man har to brede vinger å hjelpe seg med.

Hegrer kan aldri føle seg trygge. Farer lurer over alt. Rovdyr, rovfugler, mennesker. Denne karen sover ikke. Han er på vakt og følger med selv han ser helt rolig ut.

Gråhegrene får besøk av noen grågjess som kommer svømmende. Det er tidlig vår og gjessene er i gang med å danne par. Kanskje er det også etablerte par der fra i fjor. En ung hann vil også ha seg ei dame. Men ingen damer er ledige, så en han må sloss.

Gråhegra står urørlig som en statue, klar til hugg. Den vet nok ikke at gjessenes plasking kan sette fisk i bevegelse og forbedre fiskelykken. Kanskje rømmer en fisk rett mellom beina til gråhegra. Lynhurtig hugger den da dolken i sitt bytte.

Laksendene kom opp til overflaten en etter enn. En av dem hadde en signalkreps i nebbet. Krepsen gikk baklengs og hel rett ned i syrebadet. Laksendene gjør egentlig det samme som grågjessene. De lager støy i overflaten. Forskjellen er bare at grågåsa ikke er på jakt, mens dette er en helt bevisst jaktteknikk hos laksand.