Fugler ved vann
Knoppsvane på flukt
Olympus EM-1 MkII 100-400mm på 400mm 1/1000s f/6,3 ISO 200
Knoppsvaner er ekstremt store fugler. De kommer nær folk, men liker dårlig at folk kommer for nær dem. Det beste er å la knoppsvanen bestemme hvor grensen går.
Sort knopp
Nikon D300 18-200 på 200mm 1/160s f/5.6 ISO 800
Knoppsvanen har en sort «knopp» i panna, ved roten av nebbet. Den har også oransje nebbfarge. Den skilles derfor lett fra sangsvane som har gult nebb og ingen sort knopp.
Hællæ! Her kommer vi!
Nikon D300 50-500 på 500mm 1/2000s f/6.3 ISO 250
Fram til 80-tallet var Øra naturreservat et veldig viktig tilholdssted for sangsvaner vinterstid. Den gang overvintret ca 1000 sangsvaner der og levde av vannplanten hjertetjønnaks. Her lander 3 sangsvaner i 2011 på et jorde for å beite planerester fra sommeren .
Hvorfor får aldri jeg nusse?
Nikon D300 50-500 på 500mm 1/4000s f/7.1 ISO 400
Hjertetjønnaks er helt borte fra Øra naturreservat. Rapporter omtaler et slambelegg som hindrer fotosyntesen for disse vannplantene. De få sangsvanene som er her vinterstid må beite på stubbåkere.
Sangsvaner hviler
Nikon D300 600 på 600mm 1/750s f/4.0 ISO 200
Det er ikke så lett å finne god næring på en isete eller snødekket stubbåker. Sangsvanene hadde trengt et bedre matfat.
Knoll og Tott
Olympus EM-1 MkII 100-400mm på 400mm 1/500s f/6,3 ISO 200
Så er de i gang igjen i issørpa. Knoll og Tott ble litt lei av sørpe, og tok en pause mens de eldre rutinerte sangsvanene jobbet videre.
På vei til beite
Nikon D300 18-200 på 200mm 1/4000s f/5.6 ISO 1000
De senere årene har grågåsbestanden eksplodert på Østlandet. Det bekymrer gårdbrukere som ser sine åkre bli nedbeitet og fulle av ekskrementer. Her er grågås på vei.
Tett på
Nikon D300 18-200 på 200mm 1/800s f/5.6 ISO 200
Grågjessene kommer lavt inn for landing på bondens åker. Det er årvåkne fugler som ikke slipper oss nært innpå.
Hvitkinngjess med unger
Olympus E-M5 MkI 100-400 på 400mm 1/250s f/6.3 ISO 640
De senere årene har hvitkinngåsa etablert seg også, og utviklet seg raskt. Kanskje ikke så rart når vi ser evnen til reproduksjon slik som her.
Grågåsfamilier på vandring
Olympus EM-1 MkII 300/F4 på 300mm 1/1000s f/4,5 ISO 250
Grågjessene produserer også masse unger. Her er minst to familier på vandring. Grågås hekker på øyer i skjærgården. Ungene har overlevd svartbak og andre ungesnappere.
Best å komme seg vekk
Olympus EM-1 MkII 12-100 på 100mm 1/800s f/9 ISO 2500
Grågjess slipper oss sjelden for nærme. Det er alltid minst én som holder vakt. Føler de seg usikre, er det rett på vingene, og en knirkende lyd høres fra vingeslag.
I sikkerhet
Olympus EM-1 MkII 12-100 på 100mm 1/800s f/10 ISO 2500
Trygt avsted fra mulige farer. Grågjess lager mye lyd, særlig når de er på vei et sted, eller når de blir støkket. Det er mye mat i dem, men sikkert også bly.
Gravender spiser kvelds
Olympus EM-1 MkII 300/F4 på 300mm 1/1000s f/4,0 ISO 250
Gravand ble tidligere også kalt fagergås. Det var jo et passende navn for en stor fager and. Hannen har en stor rød panneknopp ved nebbroten. Hunnen mangler denne.
Canadagås i Boksjø
Nikon D300 50-500 på 370mm 1/160s f/10 ISO 200
Canadagås er innført fra Nord-Amerika. For 50-60 år siden hekket kun noen få par i Oslo området. Nå er den en vanlig art i Norge.
Sildemåker og gråmåker
Olympus EM-1 MkII 12-100 på 100mm 1/1600s f/4,0 ISO 1600
Sildemåker likner svartbak, men sildemåka er mindre og har gule bein. Gråmåka er grå med rosa bein og er mye større enn fiskemåke. Øyet hos fiskemåke er helt svart og lite. På gråmåke er øyet stort og gult med en ring midt i.
Hettemåke på messinglav
Nikon D300 600 på 600mm 1/350s f/4,0 ISO 200
Hetta ser svart ut, men den er mørkebrun. Nebbet og bein er mørkerøde, men ser også svarte ut. I Sverige kalles den skrattmås. Bestanden er truet, særlig grunnet rømt mink.
Mink, en fuglemorder
Olympus E-M5 MkII 100-400 på 400mm 1/400s f/7.1 ISO 200
Hettemåke og makrellterne er sterkt truet. Mink tar unger og egg. Den svømmer godt og forflytter seg i skjærgården.
Makrellterne
Olympus OMD E-M1 MarkII 300mm F4 på 300mm 1/8000 f/5,0 ISO 1000
Makrellterne har rødt nebb med sort spiss. Hos rødnebbterne er hele nebbet er rødt.
Snart begynner krigen
Olympus EM-1 MkII 300/F4 på 300mm 1/2500s f/4,0 ISO 640
Ungskarv, slik som denne, ligger tynt an. På høsten forvandles skjærgården til en krigssone. Sjøfugljakta er i gang.
Ærfugl hann i vårdrakt
Olympus EM-1 MkII 100-400 på 400mm 1/500s f/9 ISO 200
Ærfugl er også lovlig vilt. For noen år siden var den fredet. Nå som stillehavsøsters tar over for blåskjell, sliter nok ærfuglene med mattilgangen.
Kvinand hann i vårdrakt
Olympus EM-1 MkII 100-400 på 400mm 1/500s f/9,0 ISO 200
Kvinendene trekker ut til havet når isen legger seg. På våren viser hannen sin fineste drakt. Det er klart for kurtisering.
Kvinand hunn
Olympus EM-1 MkII 100-400 på 400mm 1/400s f/8 ISO 200
Kvinand hunnen skal parres. Men først må hannene imponere damene.
Kvinand hann kurtiserer hunn
Olympus EM-1 MkII 100-400mm på 400mm 1/400s f/8,0 ISO 200
Denne hannen viste sitt beste triks for hunnen.
Lundefugl på vannet
Nikon D300 18-200 på 200mm 1/320s f/6,3 ISO 200
Kjell og Kjell
Olympus EM-1 MkII 300/F4 på 300mm 1/1000s f/4,5 ISO 320
Tjeld er en vadefugl som med sitt lange nebb plukker småkryp opp av mudderet. I blant kan man se tjelden langt inne på land på dyrka mark, golfbaner og liknende.
Lappspover på trekk
Nikon D300 18-200 på 200mm 1/320s f/6,3 ISO 200
Strandsnipe på steinen
Nikon D300 50-500 på 500mm 1/2000s f/6.3 ISO 200
Strandsnipe er en vanlig vader ved elver og innsjøer. Men den kan også treffes i skjærgården. Strandsnipa er lett å kjenne igjen på atferd og lyd.
Strandsnipereir
Olympus E-M1 MkII 12-100 på 12mm 1/40s f/4 ISO 1000
Sandloen følger med
Olympus EM-1 MkII 100-400 på 400mm 1/800s f/6,3 ISO 200
Strandsnipe og Sandlo er begge små vadere som vi kan være heldige å treffe på. Opplevelsen de senere årene er at det er færre vadere å se enn tidligere år.
Sandlo hann adult
Nikon D300 50-500 på 500mm 1/160s f/6.3 ISO 200
Gluttsnipe i gjørma
Olympus EM-1 MkII 300/F4 på 300mm 1/6400s f/4,0 ISO 800
Gluttsnipa er ikke lett å oppdage med det blotte øyet. Den har perfekte kamuflasjefarger og går til tider nesten i ett med omgivelsene. Den lyse fronten skiller seg litt ut, men steinen bak har også lyse partier. Bevegelse avslører den.
Tårnfalk stiller
Olympus EM-1 MkII 300/F4 på 300mm 1/8000s f/4,0 ISO 800
Noen refleksjoner
Artsmangfoldet endrer seg. Storskarv eller mellomskarv fantes ikke på Østlandet for noen tiår siden. Nå er de tallrike ved kysten, i innlandet og ved elver over hele Østlandet.
Ålefisket var stort for noen tiår siden. Nå er det vel ingen som fisker ål.
Makrellterne og hettemåke er på vei til å bli fugler vi nesten ikke ser lenger. Det som for noen tiår siden var vanlige arter, kan snart bli sjeldenheter.
Tyrkerdue har nærmest forsvunnet. Bare noen få eksemplarer tuter i nabolaget, der det tidligere var vanlig å høre disse duene i hele nabolaget.
Stillehavsøsters kjente ingen til for noen tiår siden. Nå er den over alt i skjærgården.
Er dette naturlige endringer?