Knoppsvaner er ekstremt store fugler. De kommer nær folk, men liker dårlig at folk kommer for nær dem. Det beste er å la knoppsvanen bestemme hvor grensen går.

Fram til 80-tallet var Øra naturreservat et veldig viktig tilholdssted for sangsvaner vinterstid. Den gang overvintret ca 1000 sangsvaner der og levde av vannplanten hjertetjønnaks. Her lander 3 sangsvaner i 2011 på et jorde for å beite planerester fra sommeren .

Det er ikke så lett å finne god næring på en isete eller snødekket stubbåker. Sangsvanene hadde trengt et bedre matfat. 

De senere årene har grågåsbestanden eksplodert på Østlandet. Det bekymrer gårdbrukere som ser sine åkre bli nedbeitet og fulle av ekskrementer.  Her er grågås på vei.

De senere årene har hvitkinngåsa etablert seg også, og utviklet seg raskt. Kanskje ikke så rart når vi ser evnen til reproduksjon slik som her.

Grågjess slipper oss sjelden for nærme. Det er alltid minst én som holder vakt. Føler de seg usikre, er det rett på vingene, og en knirkende lyd høres fra vingeslag.

Gravand ble tidligere også kalt fagergås. Det var jo et passende navn for en stor fager and. Hannen har en stor rød panneknopp ved nebbroten. Hunnen mangler denne.

Sildemåker likner svartbak, men sildemåka er mindre og har gule bein. Gråmåka er grå med rosa bein og er mye større enn fiskemåke. Øyet hos fiskemåke er helt svart og lite. På gråmåke er øyet stort og gult med en ring midt i.

Hettemåke og makrellterne er sterkt truet. Mink tar unger og egg. Den svømmer godt og forflytter seg i skjærgården.

Ungskarv, slik som denne, ligger tynt an. På høsten forvandles skjærgården til en krigssone. Sjøfugljakta er i gang.

Kvinendene trekker ut til havet når isen legger seg. På våren viser hannen sin fineste drakt. Det er klart for kurtisering.

Denne hannen viste sitt beste triks for hunnen. 

Tjeld er en vadefugl som med sitt lange nebb plukker småkryp opp av mudderet. I blant kan man se tjelden langt inne på land på dyrka mark, golfbaner og liknende. 

Strandsnipe er en vanlig vader ved elver og innsjøer. Men den kan også treffes i skjærgården. Strandsnipa er lett å kjenne igjen på atferd og lyd. 

Strandsnipe og Sandlo er begge små vadere som vi kan være heldige å treffe på. Opplevelsen de senere årene er at det er færre vadere å se enn tidligere år.

Gluttsnipa er ikke lett å oppdage med det blotte øyet. Den har perfekte kamuflasjefarger og går til tider nesten i ett med omgivelsene. Den lyse fronten skiller seg litt ut, men steinen bak har også lyse partier. Bevegelse avslører den.