Fugler i skog og mark
Bustete spettmeis
Olympus EM-1 MkII 100-400mm på 400mm 1/1250s f/6,3 ISO 1000
Spettmeis ser vanligvis ikke slik ut. Denne hadde tydeligvis glemt morgenstellet. Eller har den badet? Den ser jo ganske skøyeraktig og fornøyd ut.
Spettmeis på fjellbjørk
Olympus EM-1 MkII 100-400mm på 400mm 1/250s f/6,3 ISO 640
Slik skal en spettmeis se ut, velstelt og fin. Spettmeiser kan bli ganske tillitsfulle hvis man mater dem. De er jo også veldig flinke til å mure.
Pilfinken og bolten
Olympus E-M5 MkII 100-400 på 400mm 1/500s f/6.3 ISO 200
Det kan nesten se ut som pilfinken hermer etter bolten i fjellet. Det er i alle fall et artig sammentreff. Pilfink kjennes forøvrig på hvitt kinn med sort flekk.
Tornirisk i april
Olympus E-M1 MkII 300 på 300mm 1/8000s f/4.5 ISO 1000
Tornirisk hann har 2 store rød/rosa flekker i brystet og brun rygg. Hunnen er ikke like fargerik, men i slutten av april ser man dem gjerne sammen når de har reir.
Gjerdesmett ut av reiret
Olympus EM-1 MkII 100-400mm på 400mm 1/40s f/6,3 ISO 5000
Denne gjerdesmetten hadde funnet seg «heksekost» som det passet fint å bygge reir i. Heksekost er en sykdom på bjørk og andre løvtrær grunnet en sopp i barken på treet.
Gjerdesmett med mat
Olympus EM-1 MkII 100-400mm på 318mm 1/125s f/6,3 ISO 2500
Gjerdesmetten blir raskt fullastet med vevkjerringer (edderkopper). Straks forsvinner den inn i reirklumpen igjen for å mate ungene. Den jobber nesten 24/7 for de små.
Tornsanger i rognebusk
Olympus EM-1 MkII 300/F4 på 300mm 1/1000s f/4,5 ISO 250
Tornsangeren er litt grå, men den har rustfarge på vingene. Sangen er jo så som så til en sanger å være. Hør selv tornsanger på fuglelyder dot net.
Gråsisik i bjørkekratt
Olympus EM-1 MkII 100-400mm på 400mm 1/640s f/6,3 ISO 1600
Gråsisik farter ofte rundt oss. Vi hører dem fra lufta: «ti ti ti ti» og «tjui». Men det er først når de slår seg ned at vi kan se hvor flotte de er. Det er alt annet enn en grå og kjedelig sisik!
Svarttrost hann
Olympus EM-1 MkII 300/F4 på 300mm 1/1000s f/6,3 ISO 200
Det finnes neppe noe herligere vårfølelse enn de første sangstrofene fra en svarttrost hann. Det er ikke mange andre fuglearter i Norge som slår dens sangferdigheter.
Reirplass?
Olympus EM-1 MkII 12-100 på 100mm 1/160s f/4,0 ISO 4000
En svarttrost hunn leter etter en passende reirplass. Den kan plassere reiret på berghyller, smågraner eller kanskje rett ved her den sitter.
Gråtrost med bærsjepose
Nikon D300 50-500 på 500mm 1/200s f/6.3 ISO 200
Som småbarnsfamilier flest, må far eller mor bytte «bleie». Bærsjen kommer ferdig i pose fra de små, så far kan kildesortere avfallet. Så det er der vi har lært det!
De største vinner alltid
Nikon D300 50-500 på 500mm 1/125s f/7.1 ISO 200
De sterkeste overlever alltid. Denne ungen får nok ofte maten først, selv om de andre trenger det mer. Her er det 4 nebb som håper på meitemark.
Flaggspett på kvist
Olympus EM-1 MkII 100-400 på 400mm 1/125s f/6,3 ISO 3200
Flaggspetten treffes ofte i skogen. Det er et godt tegn. Spetter er såkalte nøkkelarter. De hjelper andre fuglearter når de hakker reirhull. Gjenbruk, altså. Mye spetter betyr biologisk mangfold.
Steinskvettspill
Olympus E-M1 Mk II 12-100mm på 100mm 1/800s f/6.3 ISO 2500
Steinskvett kan treffes ved kysten og i fjellet. Hannen har sitt spill for damene for å imponere, slik mange arter opererer i parringstiden. Den viser fram sine store hvite felt på halen.
Grønnspetten i matfatet
Nikon D300 600 på 600mm 1/90s f/4 ISO 2000
Maurtuer er «gefundenes fressen» for grønnspetten. Her har den rikelig med mat i den kalde årstiden. Selv i kulde kan tua perforeres av et grønnspettnebb, og der inne fråtser den i godsakene.
Mye arbeid
Nikon D300 18-200 på 18mm 1/50s f/18 ISO 800
Slik så tua ut etter grønnspettens herjinger fra høst til vår. Det var ikke bare tua som fikk gjennomgå. Bakken foran og bak ble også gravd opp. Altså oppholder maurene seg også nede i bakken utenfor tua.
Mett og trøtt
Nikon D300 600 på 600mm 1/180s f/4.0 ISO 2000
Jeg er så mett. Nå er det rett før jeg sovner.
Trane på myr
Olympus E-M1 MarkII 300mm F4 på 300mm 1/1600s f/4 ISO 640
I de senere årene har stadig flere traner tatt i bruk flere «nye»myrer i Norge. Kanskje det skyldes intensivering av tranefõring ved Hornborgarsjøen i Sverige?
Kattugle rødbrun morf
Olympus EM-1 MkII 12-100 på 100mm 1/125s f/4,0 ISO 200
Midt på høylys dag satt det plutselig en litt rar kattugle helt eksponert i ei lita furu. Det viste seg å være en variant; kattugle rødbrun morf.
Orrhøne på kvist
Nikon D300 50-500 på 500mm 1/1600s f/6.3 ISO 2500
Ei orrhøne landet i ei furu rett ved.
Husfuglen skjæra
Olympus EM-1 MkII 300/F4 på 300mm 1/1250s f/4,0 ISO 640
Hvis skjæra hadde vært en sjelden fugl, ville vi antakelig sperret øynene opp når vi opplevde den. «Se der’a! Skjære!!» For det er jo egentlig en fantastisk flott fugl, ikke sant?
Lavskrike i bjørkeskog
Olympus EM-1 MkII 12-100 på 100mm 1/200s f/7,1 ISO 2500
Men treffer vi på lavskrika i fjellskog slik som i denne bjørkelia ved Vågå, sperrer vi nok øynene opp. Lavskrike er ganske tillitsfull, så vi kan komme den nær.
Noen refleksjoner
På tur i skog og mark er man garantert å se fugler. Det er ganske fint egentlig. Fugler finnes jo nærmest over alt. Til og med rett utenfor døra. Vi trenger ikke gå tur engang.
Hvis man er glad i natur med fugler, dyr, insekter, planter, skog, kan man få naturopplevelser daglig om man vil. Men da må vi ta vare på det vi har av natur.
I Norge bygges natur ned til fordel for økonomiske næringsinteresser, særlig der hvor biologer ikke kan dokumentere sjeldne arter.
Det er en merkelig idé, det at det er helt greit å bygge ned natur som «bare» har vanlige arter.
All natur er viktig for planetens og artenes overlevelse, også den som stort sett bare har vanlige arter. Bygger vi ned vanlig natur, blir det ikke mye natur igjen.
Hvordan tenker myndighetene at vi skal overleve med en slik forvaltningspraksis? Skulle ikke myndigheten sørge for en bærekraftig utvikling?